«Det var en gang…» Slik starter mange historier. En slik åpning kan også benyttes til en fortelling om hopphistorien i Sirdal. En historie som er uløselig knyttet til Sirdal Skilag; og legenden Johan Forsberg.
Fra Sirdal skilags historiebok har jeg hentet følgende: «På tannlege Johan Forsberg sitt initiativ vart det den 5.november 1939 halde eit møte på Sinnes, med føremål å skipa eit skilag i Sirdal. Etter ei orientering av Forsberg vart forslaget om å stifta Sirdal skilag vedteke.
Alle dei frammøtte teikna seg som medlemmer, og det vart vald eit styre med desse medlemmene:
Rasman Haugen
Hans Tjørhom
Sven Haugen
Peder Ousdal
Nils Tjørhom
Styremøtet valde Hans Tjørhom til formann i Sirdal skilag.»
Den 9. desember startet Sirdal skilag sin historie i et åpent møte på ungdomshuset i Omlid. Til dette møtet kom det sirdøler fra Ådneram i nord til Tonstad i sør. Lokalet var stappfullt. Mange slapp ikke inn. Tilstede var også daværende ordfører i Øvre Sirdal, gårdbruker Torkel Nesset. Avisen Stavangeren skrev i et referat fra møtet:
«Den store forsamlingen hørte med interesse på foredraget av tannlege Forsberg om skisporten. Skiforbundets nye instruksjonsfilm om hopp og langrenn ble forevist …»
Så kom krigen. Da stoppet all organisert skisport opp i fem år. Også for de 57 medlemmene i det nystartede Sirdal skilag.
Imidlertid må nevnes: Det ble hoppet på ski - også under krigen. En hoppbakke i Haugen, Stor Åmlid, ble samlingsplass for unge skihoppere. På samme måte som «Jøssingkollen» inne i Nordmarka i Oslo; ble hoppbakken i Haugen flittig benyttet i krigsårene.
Det største prosjektet i Sirdal skilags hopphistorie var byggingen av Dalebakken på Ukvilstøl. En «monsterbakke» etter datidens målestokk. Et dugnadsarbeid av unge og eldre sirdøler av ypperste klasse. Dalebakken hadde fra naturens side en perfekt profil fra kulen og unnarennet ned. Men - tilløpet, «øverennet», og hoppet - måtte lages av tømmerstokker!
Da bildene fra Dalebakkens hopp, ble lagt ut på FBs plattform: Forum for hopphistorie i 2020 - var administrators første reaksjon på bildene:
«Fyttirakkern! Var det noen som turde å sette utfor her? Det måtte jo bli rene himmelfarten!»
Gjennom siste del av 40- tallet, og i perioden 1950-1957 var Dalebakken Sirdal skilags storverk. Unge menn tråkket unnarenn, tilløp og klargjorde bakken - for bokstavelig å fly utover Ukvilstøls storslåtte landskap.
1950-tallet var den stolte periode for Sirdal skilags hoppungdom. Begrepet «S-ene» ble da skapt: Bildet av de tapre menn under hoppet i Dalebakken er unikt for å illustrere perioden: Sven Tjørhom, Sven Stølsro, Sven Haugen, Tom Neset, Øyvind Tjørhom, Lars Haugen og Olav Tjørhom.
Kjell Magne har skrevet om sitt første hopp i Dalebakken:
«Dalebakken hadde eit hopp som det vart sagt var 8-9 meter høgt, og med eit «dalsøkk» mellom hoppet og kulen. Dette søkket måtte ein hoppa over - for å landa i sjølve bakken. Å «kollidera med kulen» var mildt sagt helsefarleg. Ein søndag i strålande ver var vi på plass i Dalebakken, som eg tykte såg både innbydande og trivelig ut. Eit stykke opp i bergesida sto ein kar eg kjende: Sven J.Tjørhom. Eg veit at han stod og venta på meg. «Du ser litt bleik ut,» sa Sven. «Dersom du vil hoppa i dag, skal eg gje deg eit godt råd: Du må ha stor fart. Gå til topps i ovarennet. Du treng ikkje satsa svært mykje på hoppkanten. Berre rett deg opp og legg deg framover - så går dette heilt fint ! Då fyk du over kulen - og landar i sjølve unnarennet…»
Nokre ord til slutt om Sven og Øyvind Tjørhom: «Eg kjenner takksemd i høve til desse pionerane. Dei kjende ansvar overfor gutungen. Dei ville ikkje sleppa meg utfor - utan kloke og gode råd. Dei var eminente skihopparar i Sirdal . Dei vart bindeleddet mellom den eldre garden og Trygve Myhre og meg sjølv. Den nye garden. Det er ikkje så få laurdagar at Øyvind, Trygve og eg har vore i lag i Dalebakken - og seinare i Ålsheia på Sinnes», forteller Kjell Magne.
Øyvind Tjørhom vant påskerennene i hopp i 1955 og 1956. Sven Tjørhom vant det siste hopprennet som ble arrangert i Dalebakken i 1957. Da var hopphistorien i «monsterbakken» slutt. Fra 1958 var Ålsheia på Sinnes den nye arenaen i historien om påskerennene i Sirdal.
1. desember dette året fikk jeg møte Trygve Myhre i hans hjem på Tonstad. Trygve er hopphistoriens sannhetsvitne i dag. Trygve Myhre var aktiv både i Dalebakken, men fremfor alt i Ålsheia. Sirdal skilags nye praktanlegg som ble tatt i bruk til påskerennet 1958. Krafthopperen fra Sinnes vant hopprennene i Ålsheia i perioden 1958 til 1962.
I Halvor Sivertsens historiebok om «Påskerennene i Sirdal» fremheves Trygve Myhres seier i 1961 spesielt: Etter et praktsvev landet Trygve 7,5 meter over K-punktet og satte bakkerekord med 57, 5 meter. Denne rekorden ble aldri slått i 50 metersbakken. I årene 1963 og 1964 var det brødrene Arne og Knut Sinnes som dominerte i spesielt hopp i påskerennene. Trygve Myhre vant igjen hopprennet i Ålsheia 1966 og 1967.
-Det jeg husker best fra Ålsheia er ikke seirene mine, forteller Trygve. -Vinteren 1963 bestemte Knut Sinnes og jeg at vi måtte prøve oss i 70-metersbakken i Ålsheia. Vi skulle reise til Voss for å delta i et renn i Bavallen. På den tid Vestlandets største hoppbakke med bakkerekord på 103,5 meter satt av Kjell Kopstad i 1957.
- Det var strålende vintervær den dagen og me klatra langt opp forbi «pissesteinen» som var landemerket i øverennet.
- Dette var om ettermiddagen, og først etter noen meter på veien nedover mot hoppet, merka eg farten..
- Det hadde frose på, og sola var gått ned. Det gjekk styggfort nedover….
- Eg tenkte : Eg hive meg. Men, det var for seint.
- Då slære eg meg i hel…!
- Svevet vart himmelhøgt. Eg kjeme te å landa på slette!
Slik gikk det ikke - men svevet glemmer Trygve aldri:
- Knut hadde sett på meg, og trakk seg lenger ned i øverennet.
- Det gjekk godt med Knut au… Det blei eit minne for livet!
Sitt siste hopp i Ålsheia gjorde Trygve Myhre i 1969. Så ble han aktiv skiskytter. Det kunne også bli en god fortelling. Men ikke her…
Sirdals hopphistorie avsluttes med Gunnar Åmlid. Den siste vinneren av påskerennene i hopp i Ålsheia var sirdølen Gunnar Åmlid i 1971. Gunnar vant første gang i 1968 og står med to seire. Fra 1970-tallet overtok alpinsporten definitivt arenaene i Ålsheia. Det visuelle minnet om at det engang var hoppbakker i Sirdal, er opptrekkstraseen for Ålsheias skiheiser. Alpinistene trekkes oppover i unnarennene til 50- og 70 metersbakkene.
